Strofe

Atter er sommeren sommer.
Store, drømmende trær
suser mot noe som aldri kommer
men alltid er nesten nær.



Jeg vet ikke hvem eller hvor du er.


Kløveren står i tette
bølger av duft og gror.
Nyperosenes lette
hjerter blør mot den våte jord.


Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord.


Prestekravene neier
datterlig blidt i den milde kveld.
Bleke er alle veier.
Svarte er alle fjell.



Kommer du til meg likevel?

- AV Inger Hagerup -

Windows vs Mac

"Du-du-du-du-du" hyler dataen min. Den blå skjermen forteller meg at det er noe galt med nylig installert programvare. Ja, jeg innrømmer det, jeg lot være å installere automatiske oppdateringer. Det var tredje gang for dagen den spurte, og jeg gikk lei. Selv om jeg visste at det ville resultere i blå skjerm og tenners gnissel. Argh, jeg som var midt i nyeste episoden av Weeds!

Dataen min er tre år gammel(noe som er cirka 1000 år i dataår). Jeg husker da den kom i posten, ny og pen og...fungerende. Jeg liker å tro at jeg har vært snill med den. Diskopprydding og -defragmentering, systemsøk og alt mulig rart med jevne mellomrom. Man skal være snill mot dataen sin, da er den snill tilbake. Det var i alle fall planen. Blå skjerm det siste halve året, ikke vil den brenne CD-er mer, og jeg mistenker at den er full av trojanere verken jeg eller antivirusprogrammet makter å finne. Også den er treeeg! Skru den på, og kanskje den er klar til du har tatt oppvasken.

Nå er det nok.
Ok, se bort ifra det faktum at jeg ikke har penger. Det er på tide med noe nytt. Men Windows XP er noe oppdateringstull, og Vista er enda verre. Windows 7 skal visstnok være bedre, men jeg hørte samme lovnader om Vista, og jeg er ikke overbevist. Mao, Windows=kraum og helvete.
Linux skal visst være bra, men du må ha et alternativt operativsystem på dataen uansett. Hva er det for noe tull?

Da gjenstår Mac. Problemet her er bare at jeg ikke er videre glad i Apple. Ipoder og sånn holder jeg meg unna, for du må visstnok ha alle mulige programmer fra Apple for å få dem til å fungere. Nei takk, sier jeg da. Men nå ser det ut som om jeg må bite i meg det sure eplet, for å si det sånn(oi, for et elendig ordspill...). Ikke for det, Macene er jo veldig pene. Og resirkulerbare! Shiny...

Jeg håper at Macfansen(som jo er myyye mer entusiatiske enn Windowsfansen, som bare virker frustrerte) kan hjelpe meg her. Det er en del ting jeg lurer på med Mac. Jeg skulle gått til nærmeste forhandler for å plage dem, men nærmeste forhandler ligger i Tromsø. Tiltak å dra til et annet fylke bare for å plage betjeningen med spørsmål. For ikke å snakke om at Macfansen ikke jobber med å...vel nettopp, selge Mac. Dere er forhåpentligvis mer objektive. Ok, så jeg har laget en liste med spørsmål, så jeg krysser fingrene for at jeg får svar på i alle fall noen av dem. Og har du noen opplevelser med Mac du får en ubendig trang til å dele, ja slå deg løs! Jeg kjenner ingen RL som har Mac, og tar imot alt som kan minne om hjelp.

So here goes:
- Virusbeskyttelse: bra eller dårlig?(i alle fall innebygd, såpass har jeg fått med meg)
- Kommer Macen til å bli venner med mp3spillern min?(Creative)
- Tekstbehandling, må det kjøpes separat, sånn som med Windows? Må jeg uansett ha Office dersom jeg vil gå på skole i fremtiden?(maile oppgaver til lærere osv.)
- Bilderedigering, må det også kjøpes separat? Finnes det noe gratisopplegg jeg kan laste ned?
- Må jeg ha iTunes? Liker ikke iTunes...
- Kan jeg enda laste ned til den store gullmedaljen? Kan jeg se videoer som trenger en DivX codec for å fungere?

Håper noen kan hjelpe meg. Hei, hva er nettet til, dersom du ikke kan få datahjelp?

Nå

Jeg vil ut på eventyr. Jeg har ikke jobbet i sommer, det har ikke vært en eneste avtale med obligatorisk oppmøte. Intet slit, ingen forpliktelser, ingen som regner med at du gjør det og det innen da og da. Ikke noe særlig med penger heller, men penger er egentlig ganske tullete så lenge du har mat i kjøleskapet og tak over hodet. Og kanskje en flaske vin i kjelleren.

Alle har begynt å prate om hverdagen.
Eller returen til hverdagen, for å være eksakt. Om de gleder eller gruer seg, jeg kjenner et stikk av misunnelse. Dersom jeg får penger fra Nav får ikke jeg noen hverdag. Annen enn den jeg setter opp selv(og måtte gudene gi meg selvdisiplin til akkurat det prosjektet).
Selvfølgelig skal det bli godt å få tid til å bli frisk, og komme seg, og takk velferdsstaten Norge for det. Men troen min på skolen har returnert(i alle fall troen på skole på høyere nivå, vgs er enda mye bortkastet tid) i det minste delvis, og jeg kjenner en stikkende trang til å begynne på noe nytt, noe lærerikt, noe... noe der du føler at nå, nå gjør jeg noe. Livet går fremover.

Det er så mye jeg har lyst å lære meg.
Språk, retorikk, historie, skrivekunst, you name it! Jeg vil studere i utlandet, dra på interrail, reise verden rundt. Det er så mye jeg vil, så mye jeg vil oppleve, så mange eventyr jeg enda ikke har skrevet. Men jeg kan ikke. Jeg vet at jeg ikke hadde holdt ut mer enn måned ute på eventyr, hvis jeg var heldig. Eventyrene er satt på vent.

Og så slår det meg.

Eventyret er jo nå. Du trenger ikke reise langt for å oppleve eventyr, og hvem har sagt at eventyr på død og liv må være noe nytt?
I morgen skal jeg og pappa rydde på mørkeloftet. En oppdagelsesferd i nye, gamle, glemte og godt gjemte skatter. Til helgen skal jeg ut.
Eventyrene er det du selv som lager.
Eventyret er her og nå.

Uten dekning

Når du er kommet så langt vekk fra sivilisasjonen at mobilen ikke har dekning mer, da vet du at du er ute i naturen. Det er stille på plasser uten dekning. Ingen biler, ingen susing fra kjøleskap eller andre apparater, få mennesker. De eneste lydene er de du lager selv, eller lyder som hører til. De bråker ikke, disse lydene.



Når du er uten dekning, er det greit å ha med selskap. Hjemme har vi en tendens til å sitte i samme sofa med hver vår pc på fanget. Eventuelt sitte ved kjøkkenbordet med hver vår mobil i handa. Om det er sosialt eller ikke, kan diskuteres. På steder uten dekning er det ikke så mye annet du kan gjøre enn å være med folk. Lage mat, drikke vin og snakke om alle mulige trivialiteter, som plutselig ikke lenger virker så trivielle.



Det er på steder uten dekning du ikke distraheres. Verken fra deg selv eller andre. Måtte Telenor aldri bygge ut.

Skoddeland

Idag har jeg lest boken Tepper av Craig Thompson. Å gå amok på biblioteket er obligatorisk når man er i barndomshjemmet på ferie.

Boken ga meg...Vel den satte ikke ord på, men den forsterket følelsen jeg har hatt lenge. Dersom du har lest den så forstår du kanskje hva jeg mener. Man begynner å tenke tilbake på hvordan ting var, på barndom og tidlig ungdom, på første opplevelser. På en trygghet som er blitt borte, på trygghet som manglet, på den nye tryggheten du har opparbeidet deg. Når du oppdager at hjemmet ditt har forandret seg, til noe nytt, men ikke ugjenkjennelig. Det blir som å ha noe på tungespissen, forandringen er så liten og var at du kun kan se den i skarprefleksen, men aldri se rett på den.

Det er et skyggeland, og aldri har Edgar Allan Poe hatt mer rett:"All we see or seem, is but a dream, within a dream"

Feriebilder hjemmefra

Home sweet home

Jeg er ikke en ferieperson. Tydeligvis. Og det er ikke Lucky Strike heller. Misforstå meg rett, jeg er flink til å gjøre ingenting, vanligvis, og jeg elsker å bare gå rundt og se og oppleve stemninger. Men etter en uke(bare en jævla uke. Hva gir du meg?!) merker vi begge at det er noe som er galt. Her springer vi rundt i Portugal, et vidt fremmed land, en spennende by, med mye å se og å oppleve. Lisboa er en fantastisk vakker by, og det er nydelig vær.

Men hva har vi mest lyst til?

Jo, vi vil hjem for å vaske huset!

Vi vasket det før vi dro, så ikke kan vi vaske det når vi kommer hjem heller. Ikke uten å føle det som vi egentlig burde vært i ett fint, stille hvitt rom, gjerne med polstrede vegger.
Vi vil vaske huset, vaske klær, lage egen mat og gjøre fornuftige ting. Ikke bare springe rundt og se på ting, ooooe og bruke penger. Og det er så veldig, veldig merkelig at kelnerne heller isteen oppi glasset for deg. Direkte ekkelt, er det.

Men nå ligger Lucky Strike opp-ned i senga og roper etter mat. Vi skal streame tv, spise take-away fra Pizza Hut og late som om vi er hjemme. Kanskje kommer ferieånden tilbake til oss etterhvert. Forhåpentligvis i morgen.